Kampanjen: Velg Sjøveien

 

Kampanjen Velg sjøveien! Startet i Narvik 10.mai med samling av lokale kunder og aktører for å styrke dialog og  vise hva sjøtransport kan tilby vareeiere og speditører.

Bak kampanjen står åtte rederier og speditører, 16 havner og dessuten organisasjoner innen sjøtransport. Hans Kristian Haram fra Shortsea Promotion Norway er prosjektleder for aksjonen som fra Narvik vil være innom 17 havner nedover kysten, samt Rotterdam, før den ender opp på Gardermoen 22.oktober.

 

Arrangementet i Bergen 21.juni fulgte malen fra foregående samlinger, men foregikk under optimale forhold og inneholdt båttur med underholdende guiding ved Gunnar Staalesen og samling i den nye Mathallen på Torget med ”smaker fra havet”. Altså en god ramme, men hva med innholdet?

 

”Mange kan med stor fordel frakte mer sjøveien” var kampanjeleder Hans Kristian Harams mantra. Vi burde kunne fordoble godstransporten på sjø i løpet av de neste ti år, mente han.

Han summerte opp de tre viktigste grunner til å velge sjøtransport:

–                      Pris: Beregninger utført av NHO viser at fremføring over sjø mellom steder i Europa og norske destinasjoner i snitt er 28 prosent rimeligere enn landeveien.

–                      Service og transportkvalitet. Selv om bransjen er kommet langt i etablering av regularitet og enklere dokumentasjon, må den fortsatt arbeide for bedre punktlighet, kortere ledetid og høyere frekvens.

–                      Miljøgevinst vil være en bonus.

 

Aktørenes budskap

Representantene for Nor Lines, Sea-Cargo og DFDS Logistics sitter på stor kunnskap om transportmarkedet og møter det med gjennomtenkte dør-til-dør-tilbud med stor punktlighet og leveringssikkerhet. De kunne vise til 98 prosents måloppnåelse for levering innen avtalt tidsvindu, og Nor Lines mente å ha like god regularitet som vei og bane. Samtidig er papirmølle og lastedokumentasjon sterkt forenklet til ett digitalt dokument.

 

Vi snakker her hele tiden om stykkgods, som regel pakket på palle og ofte puttet inn i trailer eller container.

De forskjellige ruterederiene har noe ulik profil og følgelig vektlegging. I farten mellom Norge og Europa vil det i praksis være enten container- eller ro/ro-linjer:

–                      Containerlinjer som NCL, DFDS, Unifeeder, ECL og andre ønsker å basere seg på få basishavner med størst mulig konsentrasjon av last. De ønsker containerkraner i havnene for å få hurtig rotasjon. Stor vekt på stram tidsplan.

–                      Ro/ro-linjer som Sea-Cargo på Vestlandet, Color Line og DFDS på Østlandet driver også mellom basishavner med faste rutetider. Både Sea-Cargo og DFDS driver skip som i tillegg har sideporter og tar containere.

 

På kysten vil det være linjer med kombinasjonsfartøyer, skip med sideport, ro/ro-rampe og containere på dekk, utstyrt med egne tungløftkraner. Dette skyldes flere forhold, som havnestrukturen nordover kysten hvor paller fortsatt er den viktigste lasteenhet, men også en kombinasjon av stykkgods med industri- og kontraktskipninger.

I Nor Lines har en f eks en ”både-og”-innstilling til basishavner og ser også fordelen for vareeierne å anløpe private kaianlegg.  På samme måte er ikke omlasting nødvendigvis negativt; det gir muligheter for mellomlagring som en ekstra service til kundene.

 

Fra logistikkbransjen ble det etterlyst en sterkere regional struktur på havnesiden. Så langt hadde det aldri fulgt en krone i tilskudd til de mange strukturplanene for havnene. Med en samordnet samferdselspolitikk i fremtiden ville dette måtte bli et viktig spørsmål.

 

Transportbrukerne

På konferansen i Bergen var det innlegg fra to vareeiere,  logistikksjefene John Elter for Spar Kjøp og Bent Thomassen for Rieber & Søn. Begge brukte sjøtransport for oversjøisk import, men av ulike årsaker i mindre grad i Europa.

Noe skyldtes innarbeidete forbindelser på landsiden, eller, som John Elter uttrykte det: ”Det er vanskelig å kommunisere med dere på andre siden av (ISPS-) gjerdet”.

Også innlegg fra andre transportbrukere syntes å indikere at det fortsatt gjenstår upløyd mark på salgssiden i linjerederiene.

Spørsmålet om hvorfor prisen for en container fra Rotterdam til Bergen var den dobbelte for en container som startet i Europa i forhold til en feeder-container fra Østen, lot seg ikke forklare på forståelig måte.

En viktig del av Velg sjøveien-kampanjen er nettopp å komme i dialog med transportbrukere og i første omgang klarlegge deres krav og behov. Resultatet av denne kartleggingen kan bli interessant om en makter å nå nye kundegrupper.

 

Mulighetene

Fra rederiene hersket optimisme ut fra det faktum at de på mange strekninger hadde et konkurransedyktig produkt, som et resultat av mange års kapasitetstilpasning og utvikling.

I tiden fremover vil selvfølgelig tilgangen på last og lønnsomhet være avgjørende for utviklingen. Men om en kunne makte å øke lastetilgangen, så ville målene være:

–                      økt frekvens

–                      større skip for lavere unit-cost

–                      raskere skip for kortere ledetid

–                      fortsatt basishavner; for containerlinjene også med kraner

–                      bedre salgsarbeid, bredere kundekontakt

 

Både Sea-Cargo og Nor Lines har sine første gassdrevne godsruteskip under bygging, noe som setter kursen for sjøveiens grønne profil.  Nor Lines så også for seg mulighetene for en daglig trailer-ferge mellom havner og oljebaser på strekningen Stavanger-Bergen som konkret ville kunne avlaste veitrafikken betydelig.

Virkeligheten er jo, med ordene fra Leif Arne Strømmen i NHO-Transport, at: Godset velger minste motstands vei.

 

Mine egne refleksjoner:

Sjøtransportens aktører står frem med gode produkter og argumenter. De mener seg konkurransedyktige på gitte distanser og ser mulighetene for å vinne last gjennom styrket markedsføring og dialog med vareeierne. De har altså kommersielle fortrinn.

Men det store perspektivet for sjøtransporten ble i liten grad berørt, nemlig den politiske drivkraft som ligger i miljøpolitikken i form av sterke kutt i utslippene av CO2.

Skal Norges og EUs klimapolitikk i det hele være troverdig, må det radikale grep til. Og det er sjøveien som kan levere i transportsektoren.

Her er det presset må settes inn.

 

Dag Bakka jr