Politisk debatt uten skarpe skillelinjer

Debatten under Fraktefartøyenes dag var imøtesett med spenning etter Arbeiderpartiets utspill om allmenngjøring og Høyres åpning for NIS på kysten.

At den ikke ble skarpere skyldes nok at det i realiteten er lite som skiller og at det fortsatt er mye som er uklart med de nevnte utspill.  Hovedbudskapet fra debatten var at i Else-May Botten (AP) og Arve Kambe (H) har næringen engasjerte og gode talsmenn i de største partiene.

Nettolønnsordningen synes sikret etter at H og KrF har gitt opp ”kompetansemodellen” og nå slutter opp om nettolønn. Men spørsmålet er fortsatt omfanget, om den skal utvides til NIS, om det vil bli et tak og eventuelt hvor stort, om den skal omfatte cateringpersonell, om den skal lovfestes, osv.

   Hans Sande fra Sjøoffisersforbundet påpekte at det aldri har vært flere norske ungdommer under maritim utdanning, 2500 lærlinger og studenter, og at ordningen derfor vil bli dyrere jo mer vellykket den er. Så derfor: Ikke sett noe tak på provenyet!

   Arve Kambe så en liberalisering av fartsområdene (dvs ”NIS på kysten”) som et bidrag til å bygge Norge opp igjen som en betydelig flaggstat, etter at NIS har vært i tilbakegang i mange år. Nesten alle norske skip i nærsjøfart seiler under andre flagg. Kan vi finne en bedre løsning? 

    Hans Sande fra Sjøoffisersforbundet tok sterkt avstand fra å åpne for NIS på sokkelen, og mente at prinsippet for norsk oljepolitikk hadde vært å bygge kompetansemiljøer på norsk basis. Hvorfor skulle det som går på sjøfolk kuttes ut for å spare kostnader? 

    Arve Kambe var klinkende klar i oppfatningen av påkrevd revisjon av losforskriftene og mente at det ikke var nødvendig å vente på Solbakkenutvalgets innstilling. 

Som alltid er det informasjon fra virkeligheter som slår sterkest. Jørgen Jørgensen refererte fra kostnader ved bruk av havneterminalene som tar 40 prosent av brutto fraktinntekter. Hva kan gjøres med dette?

   Else-May Botten viste til at regjeringen hadde kuttet Kystavgiften, men at havnene var underlagt kommunene. Hun antydet muligheten for å forhandle med havnene, f eks for å oppnå differensiering i avgifter og fortøyningspenger. Arve Kambe viste til behovet om revisjon av havneloven og organisering havnene på friere basis, f eks som aksjeselskap, med nye ordninger for åpningstider og bemanning. Kanskje kunne dette gi muligheter for reduserte kostnader.