Anløpsavgiften: Radikal revisjon av Havneloven!

For å kunne realisere målene i NTP om overføring av gods fra sjø til land er det ingen vei utenom en radikal omregulering av de ulike transportformer.

Økt sjøtransport vil bare være mulig ved en likere avgiftsstruktur og spesielt ved en likere kostnadsbelastning på lasten, uansett transportmiddel. Som kjent bygger sjøtransport på 1700-tallets tanker om brukerbetaling, mens veitransporten er basert på Mellomkrigstidens tanker. Det er på høy tid å regulere dette bedre!

Anløpsavgiften, som i det siste er aktualisert ved tvisten mellom Hurtigruten og Stranda havnevesen, er et talende eksempel.

Etter Havne- og farvannsloven av 1984, §25, skal  anløpsavgiftene ”bare dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i denne loven med forskrifter, samt kostnader til å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde”.

Det skal ikke betales for gjennomseiling av kommunens sjøområder, men ved anløp av havn, herunder også oppdrettsanlegg og fergekaier. Og det er ingen fiskal avgift, men en godtgjørelse for reelt utførte tjenester og arbeider.

Har kommunen kostnader ved etablering av et oppdrettsopplegg?  De har det i hvert fall ikke ved fergekaier. Men det skrives likefullt ut anløpsavgifter på uspesifisert grunnlag.

Her ligger et talende eksempel på ulik tankegang ved avgifter: 

Alle kommuner legger til rette industri- og næringsområder for å stimulere virksomhet, men regner de bompenger for å finansiere slik utbygging?  Neppe, men de gjør det ved bruk av privat anlagte oppdrettsanlegg som også stimulerer lokal økonomi og verdiskapning.

Og hvorfor? Fordi det er på sjøen, og her åpner Havneloven for å skrive ut avgifter til gode for en slunken kommunekasse.

Dette er åpenbart urimelig.

Det er like fullt en illustrasjon på den inngrodde skjevhet i samferdselssektoren som NTP antydningsvis forsøker å rette opp.

      Mener politikerne alvor med målsetningene de har vedtatt i NTP, så må de gå tilbake til Havne- og farvannsloven og  revurdere denne i lys av en helhetlig transportpolitikk.