Delegert tilsyn: Uryddig praksis i klasseselskapene

Ordningen med delegert tilsyn fra Sjøfartsdirektoratet til klasseselskapene viser tydelige tegn til utglidning i kostnader som påføres rederiene.

Delegert tilsyn har vært praktisert i mange år, og innføringen av nye regelverk fra IMO har gjort dette til en melkeku for klasseselskapene. Alle forstår at klassens reelle kostnader skal dekkes, men det er en tiltakende tendens mot bruk av gebyrer av hittil ukjent størrelse. 

Senest er innføringen av MLC (Marine Labour Convention) blitt en kostbar operasjon for mange rederier.

Senest er ett av FRs medlemsrederier blitt fakturert for NOK 35.000 for å få godkjent fartøyshåndboken for MLC. For en erfaren besiktelsesmann er dette en jobb som bør ta 1-2 timer.

Det er vel ikke tanken at rederiene skal betale for klasseselskapenes voksenopplæring i MLC og la dem sitte en uke over manual og kaffekopp for å gjøre arbeidet?   

Det er ellers en tendens til at klasseselskapene i økende grad sender mindre erfarne folk om bord som inspektører. Det henger trolig sammen med at årgangene med egen erfaring fra sjøen forsvinner.

Et skrekkens eksempel er revisjon av ISM om bord i Rignator høsten 2013 da klassens inspektør presenterte en liste på 12-15 pålegg for rederiet. I et møte med folk fra Nautilus Sjø måtte inspektøren frafalle ett etter ett av påleggene, enten fordi de var innfridd på annen måte eller ikke reelt begrunnet i regelverket.    

Fra rederienes side fortoner dette seg som overtramp og misbruk av tilsynsfunksjonen.